Foto: Øystein Thorvaldsen.
Utstillingen The City and The Sun av Shwan Dler Qaradaki, Lars Sandås og Johannes Høie behandler temaet truet og ødelagt kulturarv. Samlet jobber de tre kunstnerne innenfor en rekke ulike medier, men har tegning og figurasjon til felles, og ser på tegning som et grunnleggende behov og et redskap de kan uttrykke seg gjennom.
Kunstnerne vil med denne utstillingen rette oppmerksomheten mot hvordan det kontinuerlig foregår en rasering av kulturarv; under påskudd av økonomi, modernisering eller effektivisering, eller som en bevisst politikk for å krenke noen, ødelegge eller forstyrre identiteten til en gruppe, eller som et forsøk på å endre eller slette historien.
Det finnes mange eksempler på denne formen for ødeleggelse fra nyere historie. På 1930-tallet raserte nazistene synagogene i Tyskland og utslettet både jødisk historie og kultur. I nyere tid har Tyrkia revet gamle kirker som vitner om armenernes historiske tilstedeværelse i landet og Kina har revet hundrevis av moskeer vest i landet, i et forsøk på annullere uigurenes særegne muslimske identitet. En annen omfattende trussel mot kulturarv de siste årene har vært den såkalte Islamske Statens herjinger i Syria, Irak og Mali. I Afghanistan er det nå grunn til bekymring for vilkårene for kulturarv, etter at Taliban tok makten sommeren 2021. Krigen i Ukraina er et annet pågående eksempel på hvordan krig destabiliserer og utsletter kunst og kultur i land der det foregår krigshandlinger.
Utstillingen The City and The Sun ønsker å huske disse ødeleggelsene og å rette oppmerksomheten mot samtidens truede kulturarv. Høie, Qaradaki og Sandås har på hvert sitt vis en mytisk tilnærming til dette gjennom sagaen om Gilgamesh og Enkidu som inngangsport. (Les mer om Gilgamesh på baksiden av arket).
Shwan Dler Qaradaki (f. 1977) er utdannet ved Suleimani Institute of Fine Arts og Kunsthøgskolen i Oslo. Han jobber med film, tegning, maleri og installasjoner. Hans verker baserer seg ofte på egne og andres erfaringer under totalitære regimer, krig og tap av frihet, og har menneskeverd som hovedtema. Qaradaki har stilt ut en rekke steder i Norge og i utlandet og har mottatt en rekke priser for sitt kunstnerskap.
Nettside: qaradaki.com
Lars Sandås (f. 1984) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og har deltatt i flere utstillinger i Norge. Han jobber med maleri, tresnitt, tegning, bok og skulptur. Hans mest sentrale arbeider er kunstbokprosjektet Narkoatlas - Oslo som utkom i 2016 og kunst i offentlig rom-prosjektet Små monumenter (KORO, 2019).
Nettside: larssandas.no
Johannes Høie (f. 1981) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen (Kunst- og designhøgskolen i Bergen) og Statens kunstakademi (Kunsthøgskolen i Oslo). Han har stilt ut sine arbeider en rekke steder i Norge og utenlands, og har også utført flere offentlige utsmykninger rundt om i Norge. Han arbeider i hovedsak med tegning og maleri og en betydelig del av hans praksis innebærer forgjengelige, monumentale veggmalerier, utført på frihånd. Han er bl.a. innkjøpt av Equinor, Oslo kommune og KORO.
Nettside: johanneshoie.com
Prosjektet har mottatt støtte fra Kulturrådet, Norske Billedkunstneres Vederlagsfond og Fritt ord.
Gilgamesh og Enkidu
Deler av Gilgamesh-eposet er funnet på mange ulike kileskrift-tavler, som er skrevet på både sumerisk og akkadisk. Den mest komplette versjonen har cirka 3000 linjer tekst på 12 leirtavler, som bare er delvis bevarte. Disse ble funnet ved utgravningene av den assyriske kongen Assurbanipals (668–631 fvt.) bibliotek i Ninive, men stammer antagelig fra 1100-tallet fvt.
I eposet fortelles det om Gilgamesh, den sterke, vakre og kvinnerøvende kongen av Uruk, som var to tredels gud og én tredels menneske. Ingen kan kontrollere ham eller måle seg med ham i styrke. Kvinnene ber gudene om hjelp til å få slutt på at Gilgamesh mener å ha rett til førstenatten med alle unge bruder. Gudene griper inn og skaper naturmennesket Enkidu som lever på steppene sammen med ville dyr og hjelper dem til å overleve. Jegerne klager sin nød til Gilgamesh, som får en prostituert til å lure Enkidu til Uruk, der han bryter med ham «som stangende okser» for å prøve hans styrke. De to blir deretter bestevenner og legger ut på mange farefulle ekspedisjoner, blant annet til sederskogen i vest, der de dreper monsteret Humbaba.
Enkidu dør, i siste instans som en følge av at Gilgamesh har avvist gudinnen Inanna (Ishtars) tilnærmelser, og Gilgamesh blir fra seg av sorg. Han bestemmer seg for å søke den eneste overlevende fra den store urfloden (syndfloden), Utnapishtim, for å vinne evig liv, men mislykkes da han i et uforsiktig øyeblikk mister livsplanten. En slange spiser den mens han bader. Heller ikke Gilgamesh kan derfor unnvike døden. Kilde: Store Norske Leksikon.
© Oplandia senter for samtidskunst 2025
